Dette skal liksom være et sånnt "FAEN"-innlegg..

Er det nå jeg skal komme med et milelangt innlegg om hvor mye jeg misliker styremåten her i huset (DIKTATUR), men konkludere det hele med at jeg innerst - langt, langt og lengre enn langt - inne er glad i foreldrene mine? Well, here it comes.

HERREGUD. Gjett hvor jeg egentlig skulle vært nå, liksom..
I stedenfor har jeg sittet og bladd gjennom gamle blader, og klippet ut ting for både å fylle på min gamle, og å lage en ny inspo-plakat.
Så her sitter jeg, da. Demonstrerende. Hver gang de kommer opp og prøver å lokke meg ned med både det ene og det andre, sier jeg ingenting og fortsetter med klippingen. Pappa kom opp for 5 min siden, og tilbød meg sjokolade hvis jeg kom ned. Tror dere at jeg er SÅ svak?! Greit, jeg hadde glatt sagt ja til sjokolade, men det hadde ødelagt hele greia, og flere timer med streik hadde ført til.. vel.. ingenting.
"Jammen Maria! VI KLARER OSS IKKE UTEN DEG! VÅRE LIV ER IKKE KOMPLETT UTEN DEG! VI FORGUDER DEG OG SKAL GJØRE ALT DU BER OM HERETTER. BARE KOM NED OG SPIS SJOKOLADE!!!" Vel, ikke helt identisk med det han sa, men noe liknende. Moroklumpen.

Sånn. Min ønskeliste til jul: FRIHET.
Hehe, mamma blir sikkert hoppende glad når hun få øye på min lille endring på ønskelista mi som henger på kjøleskapet.




/ Hjemmelaget. HUNDREPROSENT NATURLIG!!!! Hehe, husker dere reklamen? :')

.. Og nå hører jeg på en sånn "mongo-gla'sang" av James Blunt. Hvor skal dette ende, Maria?! - Sinnsykehus. :-) Natta! ♥ .. etterhvert :-)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits